Norges fineste betjente DNT-hytte fyller 100 år. 

Gjevilvasshytta fyller 100 år i år.
Gjevilvasshytta fyller 100 år i år. Foto: Jonny Remmereit

 Gjevilvasshytta, som ble kåret til landes fineste betjente hytte, er etter manges mening den aller vakreste turisthytta i Norge. Hytta fyller nå 100 år. Det er da heller ingen tvil om at dette er en virkelig juvél som 
består av to sammenbygde og fredete bygninger, Sliperstua og Tingstua.

Og mindre praktfullt blir det ikke om du tar deg en tur ut på vollen for å nyte utsikten. Selvsagt kan du i fjell-Norge finne både høyere og enda mer majestetiske fjell, men vakrere blir det knapt av den grunn.

Feiring av 100 jubileumet

2. juli inviterer vertinna på Gjevilvasshytta, Randi Horghagen, til jubileumsfering på Gjevilvasshytta. Les mer om arrangementet her


​​​​​​​Sliperstua kjøpes
I september 1921 fikk foreningen kjøpt en gammel oppdalsstue fra 1813 av gårdbruker Ole Vindal på gården Sliper på Lønset. Etter at tomten i oktober var befart av styret og arkitekt Roar Tønseth sr. ble graving og arbeid med grunnmuren satt i gang for å ha dette klart før vinteren satte inn. Målet var å ha hytta ferdig til sommersesongen 1922. Sliperstua ble vinteren 1921/22 tatt fra hverandre av et arbeidslag på fire mann fra Oppdal under ledelse av den 42 år gamle Halvor Aalbu og fraktet til tomten ved Gjevilvannet, hvor den så ble gjenreist. "

Hytta, som ble åpnet lørdag 1. juli 1922 med Marit Holm som vertinne, hadde foruten kjøkken med kjeller og anretning, peisestue, spisestue og åtte soverom med tilsammen 24 senger. Og for første gang i foreningens historie ble åpningen av en hytte markert med en offisiell tilstelning.

Foto: Tingstua, Gjevilvasshytta i 1922

Tingstua bygges til
Da krigen kom hadde besøket på Gjevilvasshytta økt så mye at foreningen begynte å tenke på en utvidelse av hytta. Hvordan dette skulle gjøres var noe uklart, for hytta var en så fin gammel bygning at det ikke bare var å reise et moderne tilbygg som fullstendig ville bryte med det gamle. Sliperstua var dessuten i kraft av sin alder fredet, noe som førte til at Riksantikvaren hadde et ord med i laget når en utvidelse skulle foretas. Spørsmålet var altså hvordan man så pietetsfullt som mulig skulle kunne øke kapasiteten ved hytta. Da foreningen ble gjort oppmerksom på at det fantes en gammel ekte "oppstuggu", Bekkastugo, som tilhørte Oppdal historielag, fattet man straks interesse. Den aktuelle bygningen var kjøpt av historielaget noen år tidligere og lå nå nedrevet på Lo i Drivdalen.

Historielaget hadde hatt planer om å få den gjenreist i nærheten av kirken, men dette hadde av forskjellige årsaker ikke latt seg gjøre. TT ba derfor arkitekt Roar Tønseth sr. om å vurdere om dette huset kunne reises som et tilbygg til Sliperstua. Planen ble fremlagt for arkitekt Erling Gjone i Fortidsminnesmerkeforeningen og for Riksantikvaren, som begge både godkjente og anbefalte en slik tanke, og på denne bakgrunn utarbeidet Tønseth planer for hvordan saken kunne løses. Historielaget var imidlertid lite villig til å gi slipp på bygningen, og håpet fremdeles å få gjenreist den ved kirken. Og slik lå saken an da TTs hytter i 1943 ble beslaglagt av tyskerne og turisttrafikken mer eller mindre gikk i dvale til krigen var slutt. De første årene etter krigen økte trafikken voldsomt og behovet for en utvidelse av Gjevilvasshytta trengte seg på. Løsningen var man likevel stadig like usikker på - i årsberetningen for 1947 forteller styret at det har "latt planene om et storbygg ved Gjevilvatnet falle", bl.a. på grunn av kostnadene. I årboka for 1948 dukket det imidlertid opp et fotografi tatt av formannen, Arne Falkanger. Hvorfor det var tatt inn kunne man lure på, for det var ikke andre opplysninger knyttet til det enn at huset som var fotografert var "Tingstua på Syrstad - Meldal." Bildet viste et gammel trehus med forfallent torvtak, delvis skjult bak et par større trær like utenfor inngangen. Av bildet fremgår at bygningen må være en del av tunet på Syrstad. Forklaringen kom i den påfølgende årboka. På generalforsamlingen 3. mai 1948 redegjorde formannen for de planer styret nå arbeidet med for å utvide Gjevilvasshytta, og følgende forslag ble enstemmig vedtatt: "Styret bemyndiges til å fremme planen for utvidelse av Gjevilvasshytta ved kjøp av Tingstua på Syrstad i Meldal, under den forutsetning at departementet innvilger tilfredsstillende lån."

Bakgrunnen for vedtaket var som følger: Etter intens leting etter en bygning som kunne benyttes som et tilbygg til Sliperstua, hadde styret gjennom en annonse i en av byens aviser fått greie på at gårdbruker E. Syrstad i Meldal hadde en gammel bygning som han gjerne ville selge. Syrstads problem var at bygningen var fredet. Den var oppført omkring 1790 av sorenskriver Anders Rambech og var altså enda eldre enn Sliperstua. Rambech, som var født på plassen Granengen i Kvikne 2. september 1767, ble bare 16 år gammel kontorist hos sorenskriver N. Chr. Krogh. Senere ble han som "ex juris" ikke bare Kroghs fullmektig, men også hans svigersønn. Rambech ble en høyt respektert mann og representerte Søndre Trondhjems Amt ved Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814 og møtte senere som representant for amtet på flere etterfølgende storting. Huset som TT nå var interessert i å kjøpe bar etter sin tid som sorenskriverkontor og rettslokale navnet "Tingstua", og hadde helt klart sett bedre dager. Nå sto det der som et minne om tidligere tiders storhet og var egentlig bare i veien. Sammen med arkitekt Roar Tønseth sr. dro formann Arne Falkanger og noen andre medlemmer av styret til Meldal for å se på huset. Det var i en temmelig dårlig forfatning og det kunne ved første øyekast se ut som et håpløst prosjekt med tanke på å omskape det til en turisthytte. Taket var helt ferdig og delvis falt sammen, men tømmeret viste seg å være godt. Og ved oppmåling viste det seg at størrelsen passet som hånd i hanske med Sliperstua og TTs utvidelsesplaner. Bygningen målte 17 x 8,7 meter i to fulle etasjer, og var således så bred at det i annen etasje ville la seg gjøre å få til en midtkorridor med soverom på begge sider.

24. juni 1950 ble Gjevilvasshytta i sin nye skikkelse behørig innviet.


Les mer om Gjevilvasshytta sin historie HER

Teksten er hentet fra TTs årbok FJELLEST ARVESØLV av Karl H Brox

Gjevilvasshytta fakta:
Åpnet: 1921, påbygget 1950 og restaurert/ombygget 1978 og 1993

Høyde over havet: 710 meter

Status:

Betjent i vinterferie, påske- og sommersesongen (62 senger).

Ubetjent kvarter utenom sesong (10 senger), DNT-lås.

Adkomst sommer: Bilvei helt fram 


Gjevilvasshytta i 1950
Gjevilvasshytta i 1950
Tingstua i 1950
Tingstua i 1950

Skrevet av Jonny Remmereit 10. juni 2022