Dugnad på nye Ramsjøhytta
Forrige uke var det dugnad på den nye Ramsjøhytta i Sylan, og nå er arbeidet med å innrede hytta godt i gang. En arbeidsglad gjeng på 10 frivillige har sammen med to ansatte fra driftsavdelinga i TT jobbet lange dager hele uka slik at alt skal bli klart til åpning i juni.
Den gamle hovedhytta ved Ramsjøen er snart klar for utskiftning. Den er nedslitt og dårlig fundamentert, og dette fikk dugnadsdeltakerne erfare da de ankom hytta. - Det var så mye snø på et av soverommene at vi måtte inn med spade, sier Kirsti Stamnes. De synes likevel det er stas å være blant de siste som overnatter på den populære hytta som ble oppført i 1967. Det sitter mye historie i veggene, og både dører og vegger prydes av flotte malerier av natur og hytter i området. Det diskuteres livlig rundt middagsbordet om det er mulig å få med noen av veggmaleriene hele til den nye hytta. Samtidig er gjengen ivrig på at hytta skal bli ferdig, og gleder seg til den kan tas i bruk.
Den bærende idéen er at den nye hytta skal bidra til å forsterke opplevelsen av mektig fjellnatur med “utsikt til innsikt”. Det er ingen tvil om at hytta allerede lever opp til dette med store vinduer mot det mektige landskapet rundt, og ved materialvalg innvendig som gjenspeiler den trønderske naturen.
Håndlagde møbler fra Rønningen
Dugnadsgjengen har gledet seg litt ekstra til å montere de nye sengene på Ramsjøhytta. De har nemlig laget disse selv ved tidligere dugnader. - Sengene er laget på Rønningen gård i Bymarka, og alt er håndgjort. Dette er ikke noe IKEA-vare, sier Steinar Skjetne og smiler. Alle soverommene har fått senger i forskjellige farger. Fargenavn som multer, tyttebærrød og blåbærblå forteller oss om inspirasjonskilden; naturen. - Disse sengene er beiset med en farge som heter Nesle. En fin grønnfarge synes nå vi da, sier Arnt Idar Liaøy.
På låven ved Rønningen gård har det vært stor aktivitet de siste årene. Her møtes frivillige nesten hver uke, og snekkerverkstedet blir flittig brukt til å bygge blant annet gapahuker, benker og andre møbler til TT sine hytter. I tillegg til sengene, er det også blitt produsert benker til spisesalen og peisestua i nye Ramsjøhytta. De frivillige gir utrykk for at snekkerverkstedet er en fin samlingsplass både for å utføre meningsfylt arbeid, men også for påfyll av sosialt samvær. Dugnadene er også en læringsplattform for deltakerne, som har variert erfaring og arbeidsbakgrunn. - Vi lærer av hverandre, og så lærer vi veldig mye av Eskil da, det må vi jo si, sier Liaøy.
Fokus på gjenbruk
Eskil Følstad er fagansvarlig for TTs hytter og har som oppgave å arrangere og lede mange av disse dugnadene. Han er svært opptatt av bærekraft og gjenbruk, og det vises tydelig i arbeidet som blir utført på denne dugnaden. På et av rommene på den gamle hytta jobber Bjørn Lauritzen med å ta ned det gamle panelet på veggene. Han lirker bordene forsiktig ut, de skal nemlig brukes igjen i den nye hytta. - De slitte overflatene kan man fjerne med en høvel, og med litt pussing er bordene like fine og klar for gjenbruk, forklarer Lauritzen.
Dugnadsgjengen har allerede fjernet de gamle sengene og noen hyller på dette rommet, og materialet har blitt brukt til å lage nye hyller til blant annet spiskammeret på nyhytta. Fokuset på gjenbruk er høyt, og det er mange kreative ideer for å kunne bruke så mye som mulig fra gammelhytta. - Vi lærer utrolig mye på disse dugnadene, og spesielt mye om hvordan vi kan ta vare på det gamle slik at det kan brukes videre, legger Lauritzen til. Ikke lenge etter er han i gang med å montere panelet på veggene på loftet i nyhytta med god hjelp av Jostein Haugbjørg. - Jeg er en urolig person og har ikke noe spesielt å gjøre hjemme, da er det greit å sysselsette seg med dugnadsjobb og treffe folk, sier Haugbjørg.
Et ønske om å skape glede for andre turgåere
Arbeidsmoralen blant deltakerne er høy, og de jobber lange dager når de er på dugnad. De påpeker også at hver enkelt holder sitt tempo, og det er mange kaffe- og matpauser gjennom dagen. De prioriterer også en liten skitur i finværet før lunsjen serveres av Kirsti Stamnes. Hun har ansvaret for matservering til sultne arbeidsfolk, og utfører oppgaven utmerket. Når resten av deltakerne kommer inn for å spise er hun raskt i gang med å sørge for at alle får det de trenger. - Jeg er frivillig i TT fordi jeg er i god fysisk form, har masse energi, og vil ha nye utfordringer med nye mennesker. Og jeg føler at jeg blir veldig godt ivaretatt, føler meg trygg og sikker på alle jeg er sammen med. Jeg kvier meg ikke om å spørre om ting, for jeg får så vennlige svar tilbake. Det ligger i min natur å fortsatt søke utfordringer, for jeg ser at livet har mye å by på som jeg kan lære av selv om jeg er godt voksen, forteller Stamnes mens hun håndtørker oppvasken.
Det er en gjenganger blant deltakerne at de motiveres av det sosiale felleskapet de får ved å være frivillig i TT. - Det er jo artig å hjelpe til, og gjøre en fornuftig innsats, og i tillegg er det jo sosialt og trivelig, sier Skjetne. - Og så håper vi at arbeidet vi gjør skal bli til glede for alle som skal gå i fjellet, legger Liaøy til.
Fra vedboden kan det høres metallisk hamring, her står Børge Holberg og komprimerer brukte hermetikkbokser. - Dette er jo også en jobb som må gjøres. Avfallshåndtering blir straks enda mer komplisert så langt inn i fjellet, og det er om å gjøre å komprimere søpla så godt vi kan, forklarer Holberg.
Se flere bilder fra dugnaden:
