Signer oppropet om å bevare skiløypa i Gjevillvassdalen

Bli med og påvirke politikerne til å fortsette arbeidet med reguleringsplanen slik at vi får bevart skiløype i Gjevillvassdalen til glede for kommende barn og barnebarn.
Bli med og påvirke politikerne til å fortsette arbeidet med reguleringsplanen slik at vi får bevart skiløype i Gjevillvassdalen til glede for kommende barn og barnebarn. Foto: Jonny Remmereit

Gjennomfør reguleringsplanen for Gjevilvassvegene – skiløype 16 uker i året! 

Underskriverne av dette oppropet vil på det innstendigste oppfordre Oppdal kommunestyre til å fullføre prosessen med å redde skiløypene i Gjevilvassdalen ved ikke å trekke vedtatt reguleringsplan i 13. time! 
Etter en lang forhistorie vedtok Oppdal kommunestyre 22. juni 2016 reguleringsplan som sier at Gjevilvassveiene skal være skiløype fra 1. desember til og med påska. Tingretten avsa skjønn 4.oktober i år der alle erstatningskrav ble avvist, men de 115 med veirett får en engangssum på 87 000 i vederlag for avsavn av bruksrett til veien i 4 måneder – til sammen 10 millioner kroner. Kommunen har bare i år brukt 5 Mkr på prosessen, og store summer tidligere år. 
Kommunestyret vedtok 29. oktober ikke å anke skjønnet. Imidlertid ba det samtidig med en stemmes overvekt (Senterpartiet – forslagsstiller, og Høyre) «kommunedirektøren om å redegjøre for prosessen rundt å trekke tilbake reguleringsplanen for skiløype på Gjevilvassvegene. Konsekvenser for grunneierne og kommunen ønskes utredet.» Utredningen skal foreligge til møtet 21. november. 
Høyre gikk til valg på å reversere prosessen. Senterpartiet var mer ulne i valgkampen, partiets ordførerkandidat og nå ordfører Geir Arild Espnes sa i valgkampen at han i utgangspunktet respekterte den vedtatte reguleringsplanen. Forslaget fra Sp viser at sterke krefter i partiet vil det samme som Høyre. De øvrige partiene (Krf, V, SV, MDG og Ap) vil stå på vedtatt reguleringsplan. 

Argumentene for skiløypa er mange og bør være vel kjente for kommunestyret. Vi skal likevel oppsummere dem her: 
1. Løypa er sikret gjennom en grundig reguleringsprosess, stadfestet etter flere klagerunder. Det er uakseptabelt at politikere i det nye kommunestyret ønsker omkamp. Ved å trekke seg nå, vil kommunen trolig ha brukt nesten like mye penger som selve erstatningsbeløpet – til ingen nytte. 

2. Utfallet av skjønnsrettssaken bekrefter i all hovedsak at vurderingene bak reguleringsplanen var riktige. Gevinsten ved å brøyte veien er ikke mulig å påvise. Noen krav er åpenbart fiktive. Beløpet til rettighetshaverne er vederlag for ekspropriasjon av en rettighet, ikke en erstatning for tap. 

3. Brøytet vei vil gi en dal uten skiløype, utilgjengelig for andre enn brøyterne og de hytteeierne som er villig til å betale brøyterne dyrt for å få kjøre. Man vil ikke kunne kjøre til Gjevilvasshytta og kjøpe kanelsnurrer, om noen skulle tro det.  

4. Gjevilvasshytta er en viktig del av vintertilbudet på Oppdal. Skistua, som serverer tusenvis av Oppdalinger, hytteeiere og turister, er et unikt tilbud. Gjevilvasshytta fungerer som et turmål. Brøytet vei vil føre til at dette ikke kan fungere. Det gjelder også om det blir lagt en alternativ løype i terrenget. Den vil bli for krevende, og en turløype som går langs veien vil bli mye mindre relevant. Det vil bety at Gjevilvasshytta ikke kan fortsette som skistue for skifolket på Oppdal hvis veien brøytes. 

5. De fleste grunneierne i dalen - mer enn 2/3 av de 115 rettighetshaverne vil ha skiløype, ikke brøytet vei. Dette har de også gjentakende ganger over mange år sagt gjennom avstemninger på årsmøtet i veilaget. 

6. Forhistorien viser at det ikke er mulig å etablere skiløype med samme kvaliteter som løypa på veien utenfor veisystemet, uten uakseptabelt store inngrep og kostnader i Oppdals vakreste seterdal. En dal Miljøverndepartementet i 2001 betegnet som en unik seterdal med av nasjonal verdi da det stoppet hytteplanene i dalen. Bilfri dal om vinteren er et gode i seg selv. 

7. På grunn av horisontal tverprofil, stor bredde og slake bakker er løypa det beste lavterskeltilbudet vi har i Oppdal for de yngste, de uøvde og de eldste skiløperne. Den kan prepareres tidlig med lite snø, og tåler tining og mildvær bedre enn løyper i terrenget. Vi har ikke andre løyper som dekker dette behovet. 

8. Løypenettet i dalen er «rosinen i pølsa» for Oppdal som skidestinasjon. Det betyr «ski out – ski in» for et stort antall hytter der eierne har etablert seg med løypa som en forutsetning.  Ettersom andel varme senger synker, blir hytteeierne en stadig større andel av turistene i Oppdal. For mange hytter er løypene i dalen tilknytningen til resten av løypenettet.  Hytteundersøkelsen i 2015 – det er ca. 3500 fritidsboliger i Oppdal - viste at: o Det er «avgjørende at skiløypa i Gjevilvassdalen består og ikke brøytes» (fri kommentar fra mange!). o Løypenettet er viktigere for hytteeierne enn alpinanleggene(!) o «De fleste skiløypene mangler et turmål (hytte/servering e.l.)» Vi har ikke andre løyper med serveringssted som turmål enn løypa til Gjevilvasshytta. o Nesten halvparten (45 %) av hyttene i kommunen (Hornlia, Gjevilvassdalen, Skarvatnet) sokner til løypenettet i Gjevilvassdalen. o Hyttene genererte ca. 350 mill. kr i omsetning per år, 180 lokale årsverk + nær 100 i bygg og anlegg som ringvirkninger - i 2015. Det er ikke mindre nå. 

9. De økonomiske ringvirkningene av løypa er anslått til 20 Mkr i året. Året veien ble brøyta, viste et stort inntektsbortfall for lokale næringsdrivende som Festa handel, Gjevilvasshytta og de som leier ut hytter i dalen basert på skiadkomst. De som leier ut på åremål så redusert besøk. I tillegg kommer store positive virkninger for folkehelsen, disse er vanskelig å tallfeste.  Det er åpenbart at kostnadene ved gjennomføring av reguleringsplanen er vel anvendte utgifter til erverv av langt større inntekter for kommunen over få år. 

10. Ut fra argumentene over finner vi det uforståelig at − «Næringspartiet» Høyre velger å kjempe for å rive bort deler av grunnlaget for Oppdal som skidestinasjon, og at − deler av «grunneierpartiet» Senterpartiet velger å være talerør for et mindretall av grunneierne i Gjevilvassdalen – mot flertallet! 

Initiativtakere til oppropet: 
Arne Ivar Bakk Bakksætra 
Carl S Bjurstedt Ålbusbakkan, med veirett 
Lars Sevaldsen Oppdal hytteforum 
Cecilie Nitter Gulakersætra 
Helge Stabursvik Gjevilvassdalen hytteeierforening 
Frode Støre Bergem Trondhjems Turistforening 
Fiona Nyvoll Festa handel 
 
 

Skrevet av Jonny Remmereit 8. november 2019