Ønsker trønderne ny storstilt vindkraftverk?

Nå kan det komme flere vindindustrianlegg i Trøndelag, som her fra Geitfjellet i Orkland kommune.
Nå kan det komme flere vindindustrianlegg i Trøndelag, som her fra Geitfjellet i Orkland kommune. Foto: Fredrik Fredriksen

Det er ikke lenge siden de siste dynamittsalvene ljomet utover trønderske fjell og knauser på Frøya, på Storheia, i Flatanger og i Snillfjord. Og flere andre steder. Bråk laget også innbyggere i vindkraftkommuner og øvrig befolkning. Dette endte til slutt i en bred politisk enighet om at Trøndelag hadde ofret nok natur og vel så det. Vi hadde selv vært kritiske i lang tid, og mange så på vindkraftstansen som en seier for naturen og fremtidige generasjoner. Nå ser det derimot ut til at neste dynamittsalve er nærmere enn på lenge. Hadde ikke Trøndelag ofret nok natur likevel?

Fredag før påske kom nyheten om at det igjen skal åpnes for å søke på nye vindkraftverk på land. Selv om det nye lovverket ikke er helt på plass, er det et ønske om fortgang i prosessene. Riktignok med vilkår om lokalpolitisk oppslutning. For Trøndelag sin del skulle det bety at så nær som alle intakte naturområder og fjell får være i fred. Eller?

Det var knapt en politiker i Trøndelag som gikk til valg på å bygge mer vindkraft i sin kommune i 2019, men nå ser det ut til at flere snur kappa etter vinden. Vi vet allerede at myndighetene (NVE) har pekt på Trøndelag som svært godt egnet for vindkraft, og vindkraftselskapene lar seg ikke be to ganger. Det er som kjent god butikk å forsyne seg av natur.

I Orkland kommune beredes nå grunnen for et nytt massivt vindkraftverk. Totalt 22 km2 med intakt natur og friluftslivsområde på Svarthammaren kan bli fylt med opptil 235 meter høye vindturbiner. Dette anlegget gikk Snillfjord kommune imot med overveldende flertall i 2019. Deretter fulgte sammenslåing til nye Orkland kommune med lovnader om at gamle vedtak skulle respekteres. I det foreløpige forslaget til arealplan går man allikevel inn for å sette av området til vindkraftformål. Til uka skal planforslaget behandles i Orkland kommunestyre.

Denne situasjonen oppleves litt som å rykke tilbake til start. Allerede i 2010 leverte flere av oss uttalelser imot dette anlegget. Naturmangfold, hubro, manglende vurdering av samlet belastning, tap av inngrepsfri natur og friluftslivhensyn var blant argumentene, og vi fikk støtte fra faglig hold hos fylkesmannen. Vi klaget til departementet i 2012, men kom ingen vei.  «Alt fra Turistforeningen via Naturvernforbundet til Norsk ornitologisk forening og Jeger og Fisk har protestert på de massive vindkraftplanene,» skrev Adresseavisen den gangen. Noen formaliteter gjorde at konsesjonen i 2019 ble sendt på en slags anbudsrunde som fortsatt ligger til behandling i NVE.

Ingenting er endret siden vi klaget for ti år siden, bortsett fra at enda flere er kritiske, at FN har erklært naturkrise og at kunnskapen om hvor viktig naturen er for både klima, folk og dyreliv har økt. Samtidig har vindturbinene blitt større med alt det medfører av landskapspåvirkning, krav om blinkende lys, større sveipeareal og høyere skjæringer i fjellet. Til alt overmål er de nye vindkraftsøknadene på Svarthammaren basert på utredninger fra 2009!

FN understreker at vi står overfor to alvorlige kriser; tap av natur og endring av klima. At vindkraftindustrien neglisjerer hovedårsaken til naturkrisen, er så sin sak. Politikere som tar beslutninger lokalt, må erkjenne at tap av natur starter med tap av arealer.

I Orkland kommune beredes nå grunnen for et nytt massivt vindkraftverk. Totalt 22 km2 med intakt natur og friluftslivsområde på Svarthammaren kan bli fylt med opptil 235 meter høye vindturbiner.
I Orkland kommune beredes nå grunnen for et nytt massivt vindkraftverk. Totalt 22 km2 med intakt natur og friluftslivsområde på Svarthammaren kan bli fylt med opptil 235 meter høye vindturbiner. Foto: Fredrik Fredriksen
Nå heier vi på politikerne i Orkland. Vi heier på at de skal velge naturen.

Vi tror ikke trøndere kommer til å ta lett på en runde to med massiv vindkraftutbygging. Alle har eierskap til fjellene våre. Noen finner sin kjærlighet for bærekraftig naturbruk gjennom å felle sin første rype eller elg, noen vil sitte i lyngen å lytte til fuglesang, mens andre jakter en selfie på toppen av et fjell. Felles for alle er at vi ønsker å etterlate naturen som vi fant den. Det er ikke forenlig med store industriområder i fjellet.

Det er et massivt press på våre landområder for tiden­. Vi er nødt til å prioritere naturvennlige løsninger om det grønne skiftet ikke skal sende oss ut i en enda større krise. Det samme gjelder for oppslutningen om natur- og klimatiltak i befolkningen. Vi redder ikke klima ved å ødelegge naturen!


Avsendere

Frode Støre Bergrem, daglig leder i Trondhjems Turistforening

Magne Vågsland, styreleder i Naturvernforbundet i Trøndelag

Kjetil Kroksæter, styreleder i Naturvernforbundet i Orklaregionen

Sanimir Handanagic, Styreleder NJFF Sør-Trøndelag

Dag Mæhle, Styreleder i Orkla JFF

Emil Krokan, styreleder i Birdlife Trøndelag

Skrevet av Jonny Remmereit 24. mai 2022