Ikke slipp snøscooterne fri i norsk natur!

Mange av TTs medlemmer har nok lagt merke til at loven om motorferdsel i utmark er endret og at kommunene som ønsker det kan etablere løyper for rekreasjonskjøring med snøscootere. Kanskje er mange bekymret for hvilke konsekvenser dette får for naturen, for friluftslivsopplevelsen, for alle som er glad i å ferdes i skog og mark og nyte stillheten, og følelsen av «urørthet» vi kan oppleve der. Jeg er i hvert fall bekymret. Særlig bekymret er jeg fordi jeg opplever at mange tar veldig lett på de negative konsekvensene, og fordi etablering av løyper kan føre til en stor økning av antall scootere, og at trykket på enda mer kjøring vil øke.

I denne artikkelen vil jeg sette fokus på hvorfor vi mener at vi ikke bør åpne scooterleder for «rekreasjonsløyper,» eller begrense dem så mye som mulig. Jeg vil også vise hvordan vi har argumentert i prosessene som er ført så langt både nasjonalt og lokalt. Jeg håper også at mange som er bekymret for denne utviklingen setter ord på det, og gir en stemme til den stille naturen.

Arbeidet med å regulere og åpne rekreasjonsløyper er satt i gang i mange kommuner. I vårt område har Selbu, Tydal og Åfjord åpnet et til dels omfattende nettverk av scooterløyper.  I Oppdal og Holtålen er det planer om å starte slike prosesser. Melhus er også i «tenkeboksen.» Andre kommuner velger å avstå fra å etablere løyper fordi de ser de negative konsekvensene, og kanskje ønsker at deres kommune skal preges av en annen utvikling enn dette. Tynset er et eksempel på en kommune som har mange likhetstrekk med de trønderske innlandskommunene. Der valgte man stillhet, fred og ro selv om presset fra de som ville kjøre scooter var stort der også.  Mange kommuner satser på reiselivsutvikling, og ser på scooterløyper som en måte å utvikle dette på. Reiselivsbedriftenes interesseorganisasjon «Virke» er imidlertid motstander av slike løyper fordi organisasjonen tror at Norges verdi som reisemål avhenger av at vi har en natur preget av nettopp stillhet, fred og ro.

Trondhjems Turistforening er ikke imot snøscooteren. Den er et viktig nyttekjøretøy for å sikre transport og til ulike nytteformål. TT bruker selv snøscooter i arbeidet med å merke vinterløyper, og til bygge og transportoppdrag i forbindelse med turisthyttene. Vi synes også det er riktig at man kan kjøre skiløyper slik at mange kan komme seg ut på tur. Grunneiere og andre bruksberettigede bør gis nødvendig spillerom til å forvalte sine næringsinteresser på en god måte. Kanskje kan bestemmelsene for disse tilpasses noe for å virke mindre stivbeint.

Vi er imidlertid veldig kritiske til at det skal åpnes for at bruk av snøscooter til rekreasjon, altså som framkomstmiddel på tur, eller som leketøy i naturen for dem som vil drive motorsport. TT har både i prosessen fram mot den lovendringen som førte til at turløypene ble tillat, og i kommunenes prosesser fram mot slike vedtak, vært aktive for å prøve å peke på de negative konsekvensene ved dette, og til den risikoen man tar når man slipper løs denne aktiviteten i naturen.

Hvorfor er TT i mot scooterløyper?

Det vi vet er at selv med det relativt strenge lovverket som har vært gjeldende fram til i dag, er det de siste ti årene blitt en dobling av antall snøscootere. Et løypenett som er godt tilrettelagt vil helt sikkert føre til en ytterligere økning i trafikken. Dette gjør at de tiltakene kommunene gjør nå vil få store konsekvenser for miljøet i fjellet i årene framover. Endringer som det er svært vanskelig å reversere når folk har kjøpt egen scooter.

Trondhjems Turistforening har advart mot en slik utvikling i mange år. Vi ser ingen fordeler med å åpne for fornøyelseskjøring i utmark. Her er noen momenter vi har anmodet politikerne i kommunene til å vurdere i arbeidet med rekreasjonsløyper. 

  • Norsk gallup gjør årlige undersøkelser. 85 % av befolkningen, og 75 % av trønderne ønsker ikke mer liberale regler for snøscooterkjøring. Hvorfor skal man da gjøre dette?
  • Ved å fjerne reglene som hindrer fornøyelseskjøring med snøscooter risikerer vi å miste sentrale verdier ved norsk friluftsliv. Fjellet, vidda og skogen er ryggraden i det norskeste av det norske, nemlig friluftslivet. Friheten for noen til å kjøre snøskuter der de ønsker må ikke få ødelegge for friheten for de mange til å nyte en stille og forurensningsfri natur
  • Dagens transportbehov i utmark løses i dag i stor grad av lokale transportører. Dette er en verdifull tilleggsnæring for mange i lokalsamfunnene. Den kan bli overflødig hvis kommunen legger til rette for at alle som trenger transport anskaffer sin egen scooter. En næringsutvikling basert på en noe mer liberal praksis der man for eksempel kan legge til rette for guidede turer vil også bli vanskeliggjort hvis man åpner for at alle skal kunne kjøre uregulert i merkede løyper
  • En passiv livsstil truer folkehelsen. Nesten tre fjerdedeler av befolkningen oppgir turer i skog og mark som deres viktigste form for aktivitet. Generell tillatelse til å kjøre snøscooter kan føre til at stadig flere velger minste motstands vei, og erstatter skikultur med snøscooterkultur. Dette er en utvikling vi har sett både i Nord-Norge og i Sverige. Ønsker vi det?
  • Snøscooterne er laget for å ta seg fram i krevende terreng, og de har betydelige fartsressurser. Vi tror mange av snøscooterentusiastene er spenningssøkere som vil utfordre disse egenskapene. Er kommunen trygg på at det er regulerte turløyper som er behovet. Vi tror det er naivt ikke å være forberedt på at lovlige snøscooterløyper kan bli en lovlig start på en ulovlig tur ut i terreng som ligger utenfor løypene
  • Hvis scootertrafikk i fjellet ikke skal bli fullstendig lovløst, trenger vi betydelig tilrettelegging, kontroller, og holdningsskapende arbeid. Det er ikke satt av midler til dette fra sentralt hold. Det vil derfor kreve store kommunale ressurser å legge til rette for, og følge opp motorisert moro på fjellet? Hvor skal man hente disse midlene fra i en allerede presset kommunal forvaltning, og et politi som har mer enn nok med å løse sine primæroppgaver. Er kommunen villig til å ta sjansen på at en slik regelendring ikke vil føre til stor grad av «villmannskjøring,» til sjenanse for både mennesker og natur?
  • Scooterkjøring i vinterfjellet er potensielt livsfarlig. Det er fort gjort å kjøre seg fast, kjøre seg bort, og å undervurdere hvor krevende vær og føreforholdene kan være i fjellet. En regulert løype kan selvsagt øke sikkerheten isolert sett, men vi vet at økt tilrettelegging gir økt ferdsel, og at man må være forberedt på at mange vil kjøre utenom løypene fordi turløypa etter hvert blir for kjedelig. Det bør ikke være overaskende om en liberalisering av snøscooterkjøring vil føre til en økning av antall ulykker

Sentrale politikere har sagt at det ikke er snakk om frislipp for snøscooterkjøring, men at kommunene selv er de beste til å bestemme om og hvor slike løyper eventuelt skal gå. Noen hevder at motstanden mot denne ordningen kommer fra byfolk som ikke viser respekt for lokaldemokratiet. Trondhjems Turistforening vil advare sterkt mot å gjøre dette til en debatt for eller imot lokalt selvstyre. Denne debatten bør være om det skal legges til rette en omfattende infrastruktur for fornøyelseskjøring med snøscooter eller ikke.

Vi oppfordrer politikere lokalt, men også alle vi som har en stemme til å ha dette i tankene når arbeidet med denne ordningen gjøres. Mange Trønderske kommuner ser for seg interkommunale ruter, og der det er naturlig ønsker man en forbindelse over grensen til det Svenske «scooterledsystemet.» Vi håper politikerne er seg bevisst at det derfor ikke bare handler om en scooterløype i kommunen, som isolert sett kan være mulig å forvalte på en bra måte, men om en omfattende infrastruktur med sammenhenger over kommune- og landegrenser. Den vil med stor sannsynlighet føre til at mange flere vil finne det attraktivt å anskaffe sin egen snøscooter. Det vil igjen føre til stor økning i trafikken, både den lovlige og den ulovlige.

Vi har tro på lokaldemokratiet, og at politikerne i kommunen kan ta de beste valgene, men det kommer til å kreve guts å stå imot meningssterke scootermiljøer som nå har fått ferten av en åpning for kjøring. Det kommer også til å kreve vilje til å vurdere de totale skadevirkningene på tvers av kommunegrenser.

Turistforeningen taler naturen og friluftslivets sak i denne sammenhengen, og håper at det er flere som gjør det også i kommunene. Snøscooterløyper har tilhengere som snakker høyt. Min oppfordring er at også de som ikke ønsker en slik utvikling sier tydelig fra.